Hopp til innhold

Christian Lerche

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For legen, se Christian Lerche (lege)
Christian Lerche
FÞdt8. juni 1712Rediger pÄ Wikidata
Nielstrup
DÞd8. okt. 1793Rediger pÄ Wikidata (81 Är)
Lerchenborg
BeskjeftigelseSjĂžmilitĂŠr
BarnGeorg Flemming Lerche
Christiane Ulrikka von Krogh
NasjonalitetKongeriket Danmark
Christian Lerche pÄ Commons

Christian Lerche (fĂždt 8. juni 1712 i Musse herred pĂ„ Lolland i Danmark, dĂžd 8. oktober 1793 i Ars herred pĂ„ SjĂŠlland i Danmark) var en dansk kontreadmiral, som i store deler av sitt liv virket i Norge (fra 1734 til 1777). Han eide Ăžya Tautra i perioden 1762–1768, og sto bak oppbyggingen av lystgĂ„rden Lerchendal i Trondheim, oppkalt etter han selv, og fra dette navnet kommer ogsĂ„ navnet pĂ„ omrĂ„det Lerkendal og bydelen fra.

Slekt

[rediger | rediger kilde]

Lerche ble fĂždt inn i den danske adelsslekten Lerche. Hans farfar, etatsrĂ„d Cornelius Pedersen Lerche (1615–1681), ble opptatt i den danske adel ved adelsbrev i 1660. Slekten hĂžrer dermed til den sĂ„kalte brevadel.

Lerches foreldre var etatsrĂ„d Christian Lerche (1667–1720) og hoffdame Sophie Ulrikke von Reichau (1689–1745). De giftet seg i 1711. Dette var farens andre ekteskap. Christian var eneste barn i dette ekteskapet. Fra det fĂžrste hadde etatsrĂ„den fem barn. Tre av disse levde ennĂ„ mens Christian vokste opp.

Christians far dĂžde i 1720, og i 1723 giftet hans mor seg med oberst Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732). De fikk ingen barn sammen. Etter at von Hausmann dĂžde, giftet moren seg med generalmajor Jacob Friderich von der LĂŒhe (1675–1747) i 1735.

Familien var nÊr knyttet til kongefamilien, hans mor var i sin ungdom hoffdame for prinsesse Sophie Hedevig, og hans far var fÞrst pasje, senere kammerjunker hos Christian V, og ble utnevnt til etatsrÄd i 1705.

Christian Lerches tremenning, geheimerĂ„d og general Christian Lerche (1698–1757), kjĂžpte i 1742 eiendommen Østrupgaard. Han bygget en ny hovedbygning pĂ„ godset. I 1751 fikk han grevepatent, men han ville ikke opprette et lensgrevskap, som etter hans dĂžd ville ha tilfalt kronen fordi han var barnlĂžs. I 1754 ga han godset navnet Lerchenborg og i 1755 ble Lerchenborg stamhus for hele Lerche-slekten, som dermed fikk arverett til godset. Etter at greven dĂžde, eide enken Lerchenborg i ni Ă„r, til kontreadmiral Christian Lerches sĂžnn, geheimerĂ„d Georg Flemming Lerche arvet det. Hans sĂžnn, Christian Cornelius Lerche, overtok stamhuset i 1798. Christian Cornelius Lerche ble utnevnt til lensgreve i 1818.

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Christian Lerche ble fÞdt pÄ herregÄrden Nielstrup pÄ Lolland. GÄrden var kommet inn i familien i 1664, da hans farfar overtok den.[1]

Ett Ă„r etter at faren dĂžde, ble Christian innskrevet som volontĂžr ved SĂže Cadet Compagniet, bare ni Ă„r gammel. I 1726 avanserte han til kadett,[2] og samme Ă„r gjorde han sin fĂžrste reise med orlogsskipet Slesvig.

I 1729 sÞkte han avskjed, etter rÄd fra sin stefar, ettersom Frederik IV hadde bestemt at antall sjÞoffiserer skulle reduseres, og fremtidsutsiktene sÄ mÞrke ut. I KÞbenhavn ble han nÄ undervist i «Fortificationen, Riiden og meere i Tegne Konsten».[3] Da Frederik IV dÞde i 1730, hÄpet Lerche Ä komme i kongelig tjeneste, som kammerjunker, men det var ingen stilling Ä fÄ, sÄ han bestemte seg for Ä kjÞpe en sekondlÞytnantplass i det Nordenfielske gevorbene Regiment, under generalmajor Johan F. FrÞlich. Han hadde fÞrste vakt i sin nye stilling pÄ Fredriksten festning ved Halden i januar 1734.

I 1732 giftet Christian Lerche seg med sin mors kusine, comtesse Hilleborre Levine Holck. Hun dĂžde i 1749. De fikk fem barn sammen. Da Lerche skrev sin selvbiografi pĂ„ Lerchenborg i 1786, levde ennĂ„ tre av barna: sĂžnnen, geheimerĂ„d Georg Flemming (1735–1809), som eide Lerchenborg, og dĂžtrene Christiane Ulrica (1732–1803) og Margrethe (1734–1807).

Etter Ă„ ha arbeidet som sekondlĂžytnant i omtrent sju Ă„r, uten utsikter til forfremmelse, Ăžnsket han Ă„ forsĂžke noe annet, gjerne en sivil stilling, men mangelen pĂ„ offiserer gjorde at han mĂ„tte bli i Norge. NĂ„ fikk hans karriere et uventet lĂžft: Hans kone reiste til KĂžbenhavn. Der fikk hans svoger, admiral Ulrik Frederik Suhm (1686–1753), overtalt Lerches kone til Ă„ sĂžke om en stilling for sin mann, i hans navn, ved et kompani i sjĂžartilleriet. Svogeren ga ham sine anbefalinger, og Lerche fikk, «plat uvidende» stillingen som kaptein for dette kompaniet.

I 1749 dÞde hans kone, og de to gjenlevende dÞtrene ble satt i pensjon for Ä fÄ undervisning i «gode Fruentimmer NÊtheder og oeconomie».[4] Der var de i omtrent tre Är, til grevinne Lerche[5] pÄ Lerchenborg inviterte dem til Ä bo der.

I 1752 ble Lerche kommandert til Ă„ reise til Trondheim, for Ă„ overta som sjef for sjĂžinnrulleringen i det Trondhiemske district. Det var stadig endringer i organiseringen av kompaniene, og i 1755 ble han utnevnt som sjĂžkaptain, uten Ă„ ha sĂžkt.

Hovedbygningen pÄ Lerchendal i Trondheim (Strinda pÄ 1700-tallet)
GÄrden pÄ Tautra, slik den fremsto i 1825

I 1762 kjÞpte han Þya Tautra av apoteker Otto Sommer, og bodde der i seks Är. Han skrev i selvbiografien at han aldri hadde hatt det bedre enn i de Ärene han bodde der.[6] Mens han var pÄ Þya bygget han, eller forbedret i stor grad, hovedbygningen pÄ gÄrden: «thi nogen Bygning med meget herlige ForbÊdringer hafde kostet meget».[7] Gerhard SchÞning omtalte gÄrden slik i 1774: «Den har en temmelig smuk Bygning og Have...».[8]

I 1768 ble han beordret tilbake til Trondheim, og solgte Tautra til presten Hans Thode.

I 1769 ble han utnevnt til kommandĂžrkaptein, igjen uten at han hadde sĂžkt.

I 1773, etter fĂ„ Ă„r i Trondheim, etablerte han lystgĂ„rden Lerchendal i byens utkant, pĂ„ en tomt han bygslet av Elgeseter gĂ„rd. Omtrent pĂ„ samme tid begynte hans kusine,[9] Cecilie Christine von SchĂžller, oppfĂžringen av sitt palĂ©, nĂ„vĂŠrende StiftsgĂ„rden, i Munkegaten. Arkitekten for denne bygningen er ikke kjent, men det har vĂŠrt antydet at det kan ha vĂŠrt Lerche, eller at hun ihvertfall har fĂ„tt ideer til utformingen fra sin danske fetter.[10] Årsaken til denne antagelsen er at StiftsgĂ„rden har klare likhetstrekk med Lerche-familiens palĂ© i KĂžbenhavn, og at offiseren hadde en viss utdannelse i tegnekunst.

I 1777 fikk han helt uventet sin avskjed (dimission) pÄ grunn av omorganiseringer av innrulleringsvesenet. Han fikk nÄ tittelen kontreadmiral. Alle endringene hadde gjort hans tidligere trange Þkonomiske kÄr, ekstra vanskelige. Han solgte Lerchendal og reiste til KÞbenhavn for Ä prÞve Ä fÄ en mer lukrativ stilling. Han skrev i sin selvbiografi at han angret hele sitt liv pÄ at han forlot TrÞndelag, spesielt Tautra. Den «tilstÞdte Svaghed» han nevner, kan vÊre gikten og podagraen han har skrevet om tidligere i biografien, men hvilke «Chicaner» det er snakk om, stÄr ikke beskrevet: «TilstÞdte Svaghed, som begynte at yttre sig, og nogle uovervindelige Chicaner og min lidt for hastige Resolution tvang mig derfra,[11] som ieg min Livs Tiid fortryder.»[7]

I 1778[12] ble det en ledig stilling som innrulleringssjef i det Slesvigske distrikt. Han sþkte – og fikk den. Han bodde deretter i Flensburg og hadde denne stillingen til 1789.

I 1793 dĂžde Christian Lerche hjemme hos sĂžnnen i slektens stamhus Lerchenborg.

Referanser og fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Christian Lerche etterlot seg en kort selvbiografi, som i stor grad dreide seg om hans stillinger i det militĂŠre, og om Ăžkonomiske problemer, men som ogsĂ„ omtalte enkelte viktige Ă„r og hendelser i hans liv. Faktaopplysningene i denne seksjonen er, der ikke annet er nevnt, hentet fra denne selvbiografien, sammenholdt med Danmarks adels Ă„rbok 1934 om slekten Lerche.
  2. ↑ Cadet reformĂ©, iflg selvbiografien
  3. ↑ Lerche (1786), s. 262
  4. ↑ Lerche (1786), s. 264
  5. ↑ gift med kontreadmiralens tremenning
  6. ↑ Lerche (1786), s. 266
  7. 1 2 Lerche (1786), s. 267
  8. ↑ Schþning, Gerhard (1774) Reise som giennem en Deel af Norge. 1910-utgaven. Denne inneholder mer enn de tidligere publiserte utgavene
  9. ↑ Sidsel Jakobsdatter Grubbe var Christian Lerches farmor gjennom sitt fþrste ekteskap med Cornelius Pedersen Lerche og Cecilie Christine von Schþllers mormor gjennom sitt andre ekteskap, med Johan F. Frþlich
  10. ↑ Fasting, Lars: Trondheim – gullalder 1760–1860, s. 64
  11. ↑ "derfra" ser ut til Ă„ gjelde "fra Tautra", slik det stĂ„r i selvbiografien
  12. ↑ Danmarks adels Ă„rbog: 1778; selvbiografien: 1779

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • «Lerche - de adelige og grevelige Linjer». I: Danmarks Adels Aarbog, 1934, s. 63–93
  • Lerche, Christian (1786) «Kontreadmiral Christian Lerches Selvbiografi - meddelt af Louis Bobé». I: Personalhistorisk tidsskrift, 1907, 5. rĂŠkke, nr. 4, s. 258–267. KĂžbenhavn, Samfundet for Dansk Genealogi og Peersonalhistorie
  • P.B.G. (1923) «Lerche, dansk AdelsslĂŠgt». I: Salmonsens konversationsleksikon, 2. udg., b. XV, s. 696. KĂžbenhavn, J.H. Schultz Les i fulltekst
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christian_Lerche&oldid=25037360»