Hopp til innhold

Fylke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norgeskart som viser de femten fylkene i Norge per 1. januar 2024.
Norge har siden 1. januar 2024 femten fylker.

Fylke (etter norrÞnt fylki) er en betegnelse pÄ et undernasjonalt, regionalt geografisk omrÄde, tilsvarende amt og len. Den lokale myndigheten i et fylke betegnes fylkeskommune.

En rekke undernasjonale administrative enheter i andre land oversettes gjerne til norsk som «fylker» («Counties» pÄ engelsk).

Til tross for at det engelske ordet «county» som regel oversettes til «fylke» pÄ norsk, er det likevel ikke alle typer counties som kan sammenliknes med de norske fylkene. USAs fylker sammenliknes med Norges kommuner.

Utdypende artikler: Norges fylker og Fylke (norsk historie)

Frem til 2018 besto Norge av 19 fylker. Fra 2020 er antallet fylker redusert til 11. Fra 2024 er enkelte fylker som ble sammenslÄtt i 2020 opplÞst, og antallet fylker er 15. Oslo har som eneste norske enhet sammenfallende grenser for sÄvel kommunen som fylket, og er ogsÄ det eneste fylket uten fylkesting.

Frem til Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972, fra 1. januar 2020 en del av nye Vestland fylke, var ogsÄ Bergen eget fylke (med fylkesnummer 13).

Fylke var opprinnelig et landomrÄde (vesentlig pÄ Vestlandet og i TrÞndelag) som sannsynligvis opprinnelig hadde vÊrt en selvstendig stammestat og senere ble et lokalt forvaltningsomrÄde i den norske staten.[1][2] I Norge ble betegnelsen fylke brukt i vikingtiden, sÄ delt opp i syssel, som senere ble omdannet til len. Fra 1662 til 1919 var betegnelsen amt. I 1919 tok man opp igjen den gamle norske betegnelsen fylke.

Se ogsÄ

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]