Joseph Bertrand
| Joseph Bertrand | |||
|---|---|---|---|
| Født | Joseph Louis François Bertrand 11. mars 1822[1][2][3][4] tidligere 12. arrondissement i Paris (Restaurasjonen i Frankrike)[5][6][4][7] | ||
| Død | ca. 3. apr. 1900[1][4][8] 6. arrondissement (Den tredje franske republikk)[9][6][4][10] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, samfunnsøkonom, professor | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | École polytechnique (1839–1841)[6][11] École des mines de Paris (1841–1844)[6] Collège Sainte-Barbe (–1839)[12] | ||
| Far | Alexandre Bertrand | ||
| Søsken | Alexandre Bertrand | ||
| Barn | Marcel Alexandre Bertrand Léon-Gratien Bertrand | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse[13] | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Storoffiser av Æreslegionen (1896) Utenlandsk medlem av Royal Society (1875)[15] | ||
Joseph Louis François Bertrand (født 11. mars 1822 i Paris, død 5. april 1900 i samme by) var en fransk matematiker. Han er kjent for sin elegante anvendelse av differensialligninger innenfor analytisk mekanikk, spesielt termodynamikk, samt for sine arbeider om statistisk sannsynlighetsregning, kurveteori og overflateteori.
Bertrand var tidlig utviklet og begynte å høre forelesninger ved École polytechnique bare 11 år gammel. Han tok doktorgraden i 1839, og var professor i matematisk fysikk ved Collège de France. Fra 1874 var han sécrétaire perpétuel ved Vitenskapsakademiet i Paris, og i 1884 ble han opptatt i Det franske akademi.
Hans bok Calcul des probabilités inneholder et paradoks kalt Bertrands paradoks. Bertrand diskuterer sannsynligheten for at en vilkårlig korde i en sirkel er lenger enn en side i likesidet trekant innskrevet i sirkelen, og viser hvordan dette problemet leder til forskjellige resultater etter hvordan man beregner sannsynligheten.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Traité elementaire d’algèbre (1850)
- Methode des moindres carrés (1855)
- Traité de calcul différentiel et de calcul intégral (1864–1870)
- Arago et sa vie scientifique (1865)
- Thermodynamique (1887)
- Calcul des probabilités (1888)
- D’Alembert (1889)
- Leçons sur la théorie mathématique de l’électricité (1890)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Joseph_Louis_François_Bertrand, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ La France savante, oppført som Joseph Louis François Bertrand, CTHS person-ID 871, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 7236[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID joseph-louis-francois-bertrand, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Archives de Paris, side(r) 49, archives.paris.fr, besøkt 21. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Autorités BnF, data.bnf.fr, BNF-ID 12386552p[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ↑ smf.emath.fr, side(r) 13[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 DOI 10.5281/ZENODO.18472646, besøkt 3. februar 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 33[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde](da) Crone, Chr.: «Bertrand, Joseph Louis François», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. III, København: J. H. Schultz, 1915, s. 93.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Publikasjoner av Joseph Bertrand i BIBSYS
- O’Connor, John og Robertson, Edmund F. «Joseph Bertrand». MacTutor History of Mathematics archive. Universitetet i St. Andrews.
