Restfjell
Restfjell (tysk: Rumpfgebirge) er de sterkt eroderte restene av en foldet fjellkjede, ofte fra en tidlig periode i jordas historie. Begrepet Rumpfgebirge («skrogfjell») ble fÞrst introdusert av Ferdinand von Richthofen i 1886.[1] Restene til de tidligere fjellkjedene kan finnes i mange lavlandsomrÄder pÄ jordskorpen (hvor de danner grunnfjellet), og spesielt i Sentral-Europa gjennom nyere tektonikk. Dette kan resultere i et opplÞftet peneplan, som er en type hÞyland.
Dalstrukturene i restfjell er ofte mer uregelmessige enn i de yngre foldefjellene, noe som skyldes de betydelig yngre tektoniske prosessene og sterkere erosjon av de tidligere fjellkjedene som opprinnelig ofte var opptil flere tusen meter hĂžye. I kontrast er derimot hĂžyslettene deres orografisk like i form.
Erosjonen av fjellene har avdekket mange mineralressurser, som sĂžlv og jernmalm i Harz, kobber i Rammelsberg eller uran i Erzgebirge.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]I Europa faller mange av de tyske Mittelgebirge inn i kategorien restfjell â for eksempel Harz, Erzgebirge, Fichtelgebirge og Rheinisches Schiefergebirge. Andre fjell stammer ogsĂ„ fra tiden til den variskiske fjellkjedefolding, som fjellene pĂ„ begge sider av Rhinen (Schwarzwald og Vogesene) og Det bĂžhmiske massiv.
Enda eldre er Den kaledonske fjellkjede som omfatter fjell i blant andre Norge, Skottland og USA (Appalachene). Denne ble dannet for om lag 500 millioner Ă„r siden.
Uralfjellene mellom Ăst-Europa og Sibir har en lignende historie som Den kaledonske fjellkjede, og har betydning for Ăžkonomien gjennom omfattende gruvedrift.
Se ogsÄ
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- â Richthofen, Ferdinand (1886). FĂŒhrer fĂŒr Forschungsreisende. Anleitung zur Beobachtungen ĂŒber GegenstĂ€nde der physischen Geographie. Berlin. R. Oppenheim.
