Samling


Samling er en betegnelse på både det å samle og en gruppe gjenstander eller andre objekter som er samlet etter bestemte kriterier. Som aktivitet innebærer samling å oppsøke, anskaffe, organisere og bevare objekter som har en særlig interesse eller verdi for samleren. Objektene kan ha tematiske, historiske, geografiske eller andre fellestrekk.
Samling kan være en hobby for privatpersoner, men inngår også i virksomheten til blant annet museer, arkiver og biblioteker. Det finnes et stort mangfold av samleområder, fra frimerker, mynter og bøker til kunst, naturhistoriske objekter og gjenstander fra hverdagslivet og populærkulturen.
Samling som hobby
[rediger | rediger kilde]Private samlinger kan oppstå gjennom en bevisst interesse for et bestemt emne, men også ved at en person over tid tar vare på flere gjenstander av samme type. En samling kan begynne med et enkelt objekt, en gave eller en arv, og utvikle seg etter hvert som samleren får større interesse for området.[1]
Noen samlere forsøker å skaffe alle objektene i en bestemt serie, mens andre konsentrerer seg om utvalgte perioder, produsenter, geografiske områder eller motiver. En frimerkesamler kan for eksempel samle frimerker fra ett land eller med et bestemt motiv, mens en platesamler kan konsentrere seg om en musikksjanger, et plateselskap eller en artist.
Samlinger kan også organiseres etter mer personlige kriterier, og trenger ikke å være fullstendige. For enkelte er det viktig å finne sjeldne eller særlig godt bevarte eksemplarer, mens andre legger størst vekt på gjenstandenes utseende, historie eller personlige betydning.
Motivasjon
[rediger | rediger kilde]Motivene for å samle varierer. Samling kan være knyttet til estetiske interesser, nostalgi, kunnskapstørst, personlig identitet eller ønsket om å bevare minner og historie. Noen opplever tilfredsstillelse ved å finne nye objekter eller fullføre en serie, mens andre er opptatt av den sosiale tilhørigheten som følger med en felles interesse.[1]
Samlevirksomhet kan også gi inngående kunnskap om et avgrenset fagområde. Gjennom å undersøke objektenes opprinnelse, produksjon og historie kan samlere utvikle betydelig spesialkompetanse. Enkelte dokumenterer og formidler denne kunnskapen gjennom publikasjoner, utstillinger eller samarbeid med museer og forskningsmiljøer.
For noen har samlingen også økonomisk betydning, enten gjennom kjøp og salg eller som en mulig investering. For andre er den økonomiske verdien underordnet gleden ved å samle.
Samlermiljøer
[rediger | rediger kilde]Personer med felles samleinteresser organiserer seg ofte i foreninger, klubber og uformelle nettverk. Slike miljøer gir muligheter til å utveksle kunnskap, kjøpe og selge objekter og bytte dubletter, det vil si eksemplarer man har flere av.
Samlere kan finne nye objekter gjennom spesialforretninger, loppemarkeder, auksjoner og brukt- og antikvitetshandler. Internett har gjort det enklere å komme i kontakt med andre samlere på tvers av landegrenser, og nettbaserte markedsplasser og interessegrupper har fått betydning for både omsetning og kunnskapsutveksling.[1]
Organisering og bevaring
[rediger | rediger kilde]En samling kan ordnes etter blant annet type, alder, opprinnelse, produsent eller tema. Systematisk registrering og katalogisering gjør det lettere å holde oversikt over objektene, dokumentere deres historie og identifisere mangler i samlingen.
Mange samlere bruker egne oppbevaringssystemer, som samlealbum, mapper, esker, montre og hyller. Behovet for oppbevaring varierer med materialene og objektenes størrelse, verdi og sårbarhet. Enkelte typer gjenstander krever særlig beskyttelse mot lys, fuktighet, temperaturendringer eller fysisk slitasje.
Samling innebærer gjerne et element av utvelgelse. Samleren avgjør hvilke objekter som passer inn, og kan også velge å selge, bytte eller fjerne gjenstander som ikke lenger inngår i samlingens formål.
Historie
[rediger | rediger kilde]Mennesker har samlet gjenstander for religiøse, kulturelle, vitenskapelige og personlige formål gjennom store deler av historien. I eldre samfunn kunne samlinger av kostbare eller sjeldne objekter også være uttrykk for rikdom, makt og sosial status.
I Europa fikk samling av naturhistoriske og kunstneriske sjeldenheter stor utbredelse blant fyrster, lærde og velstående privatpersoner fra renessansen. Slike samlinger ble ofte oppbevart i kuriositetskabinetter, der kunstverk, naturhistoriske objekter, vitenskapelige instrumenter og andre sjeldenheter kunne stilles ut side om side.[2]
Kuriositetskabinettene regnes som en av forløperne til moderne museer. Etter hvert fikk systematisk klassifisering, dokumentasjon og vitenskapelige undersøkelser større betydning for hvordan samlinger ble organisert og brukt.[2]
I løpet av 1800-tallet ble samling som fritidsinteresse mer utbredt i industrialiserte samfunn. Samling av blant annet frimerker, mynter og andre masseproduserte gjenstander utviklet seg til organiserte hobbyer med egne foreninger, tidsskrifter og kataloger.
Institusjonelle samlinger
[rediger | rediger kilde]

Samlinger utgjør en sentral del av virksomheten til museer, arkiver, biblioteker og andre kunnskapsinstitusjoner. Slike samlinger opprettes og forvaltes blant annet for forskning, dokumentasjon, undervisning, kulturvern og formidling.
Museer kan ha samlinger av kunst, kulturhistoriske gjenstander, fotografier, bygninger og naturhistoriske objekter. I motsetning til private hobbybaserte samlinger er institusjonelle samlinger vanligvis knyttet til et definert samfunnsoppdrag og faglige retningslinjer.
Forvaltning av samlinger omfatter innsamling, registrering, dokumentasjon, bevaring og tilgjengeliggjøring av samlingene. Det innebærer blant annet å vurdere hvilke objekter som skal tas inn, hvordan de skal oppbevares og hvordan kunnskapen om dem skal sikres for framtiden.[3]
Private samlinger kan etter hvert bli overtatt av offentlige institusjoner gjennom gaver, arv eller kjøp. Flere museer og andre kulturinstitusjoner har sitt utspring i samlinger som opprinnelig ble etablert av privatpersoner.
Eksempler på samlinger
[rediger | rediger kilde]Typer samlinger
[rediger | rediger kilde]Konkrete samlinger
[rediger | rediger kilde]Norske institusjoner som forvalter samlinger
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 Jennifer Johnson Jorgensen, Katelyn Sorensen, Melisa Spilinek (5. desember 2023). «Motivations to Collect: How Consumers Are Socialized to Build Product Collections». Social Sciences. 12 (12). doi:10.3390/socsci12120671 – via MDPI.
- 1 2 Alena Císařová Smítková (2022). «A Little Insight into the World of Curiosity Collectors in the 16th–18th Centuries». Acta Musei Nationalis Pragae – Historia litterarum. National Museum, Tsjekkia. 67 (1–2): 66–77. doi:10.37520/amnpsc.2022.009.
- ↑ «Samlingsforvaltning». Kulturdirektoratet. Besøkt 20. november 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Collecting – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Collecting – galleri av bilder, video eller lyd på Commons