Sosialliberalisme
Sosialliberalisme er en politisk ideologi og retning innen liberalismen som kombinerer individuell frihet med sosialt ansvar og like muligheter.[1] Den vokste frem på 1800-tallet som en reaksjon på sosiale ulikheter knyttet til industrialiseringen og den frie markedsøkonomien i Storbritannia.[1][2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Sosialliberalismen utviklet seg fra klassisk liberalisme, men la større vekt på samfunnsmessige forutsetninger for individuell frihet og på statens ansvar for å motvirke sosiale og økonomiske forskjeller.[3] John Stuart Mill (1806–1873) og Thomas Hill Green (1836–1882) var sentrale teoretikere.[1][3] Green utviklet begrepet true liberty, «sann frihet», som betegnet en forståelse av frihet som mer enn fravær av tvang.[4][5] Reell frihet forutsatte at mennesker hadde mulighet til å utvikle sine evner og realisere sine mål.[2]
I 1880-årene fremhevet den britiske politikeren Joseph Chamberlain (1836–1914) kampen mot fattigdom og skjev fordeling av rikdom som en liberal oppgave.[6][3] Tankene inngikk i new liberalism, «nye liberalismen», som søkte å tilpasse liberalismen til industrialiseringens sosiale utfordringer uten å oppgi individuell frihet og selvansvar.[5] Leonard Hobhouse (1864–1929), William Henry Beveridge (1879–1963) og John Maynard Keynes (1883–1946) videreutviklet retningen på 1900-tallet, blant annet gjennom vektlegging av velferdsordninger og økonomisk regulering.[1][7]
Betegnelsen sosialliberalisme hadde begrenset utbredelse i Storbritannia på 1800-tallet og fikk større utbredelse etter andre verdenskrig, særlig i Tyskland og Skandinavia.[2][8]
Ideologi
[rediger | rediger kilde]Sosialliberalismen legger til grunn at individuell frihet avhenger av økonomiske og sosiale forhold.[1] Staten kan derfor ha en aktiv rolle i å sikre utdanning, helsevesen, sosial trygghet og like muligheter, samtidig som markedsøkonomien opprettholdes som det grunnleggende økonomiske systemet.[1][2][9]
I motsetning til klassisk liberalisme legger sosialliberalismen større vekt på statlig regulering og sosiale ordninger for å sikre reell frihet og motvirke økonomiske og sosiale forskjeller.[1][10] I motsetning til sosialdemokrati og sosialisme legger den større vekt på markedsøkonomi og individuell økonomisk handlefrihet.[10] Sosialliberale legger samtidig vekt på å begrense konsentrasjon av politisk og økonomisk makt og på reformer fremfor bevaring av eksisterende ordninger.[11]
Sosialliberalismen plasseres ofte i sentrum av høyre–venstre-aksen.[12] Statsviteren Helge Hveem (født 1941) har beskrevet den som «ikke opportunistisk, men pragmatisk og langsiktig om forholdet stat–privat».[13]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]På 1900-tallet ble sosialliberalismen et ideologisk grunnlag for flere liberale partier i Europa. I Norge har Venstre vært det fremste sosialliberale partiet og omtaler seg som «Norges sosialliberale parti» i sitt prinsipprogram.[14][2] Tilsvarende partier finnes blant annet i Sverige (Liberalerna), Danmark (Radikale Venstre og Venstre) og Storbritannia (Liberaldemokratene).[14][1] I Tyskland ble regjeringssamarbeidet mellom SPD og FDP fra 1969 til 1982 omtalt som den «sosialliberale koalisjonen».[2][15]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 5 6 7 8 Thorsen, Dag Einar (21. februar 2025). «sosialliberalisme». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. november 2025.
- 1 2 3 4 5 6 Nordbakken, Lars Peder (26. oktober 2020). «Sosialliberal». Civita (på norsk). Besøkt 6. november 2025.
- 1 2 3 Auen, Jan Erik; Haugbeg, Beate (18. oktober 2021). «Liberalismen» (på norsk nynorsk). Nasjonal digital læringsarena. Besøkt 6. november 2025.
- ↑ Miller, Tiffany Jones (14. november 2011). «Progressivism, Race, and the Training Wheels of Freedom». National Review (på engelsk). Besøkt 29. september 2026.
- 1 2 Brack, Duncan. «The New Liberalism». Journal of Liberal History (på engelsk). Besøkt 29. september 2026.
- ↑ Goldman, Lawrence (1. mars 2025). «Back to the future: the history of the British welfare state 1834–2024». Oxford Review of Economic Policy. 1 (på engelsk). 41: 12–27. ISSN 0266-903X. doi:10.1093/oxrep/graf003. Besøkt 29. september 2026.
- ↑ «‘Drawing the Line’: Market Rule and Liberal Planning in the Governance of Capitalism». Sage Journals (på engelsk). 6. desember 2024. doi:10.1177/08969205241303445. Besøkt 29. september 2026.
- ↑ Kärrylä, Ilkka (8. august 2025). «Naming, Claiming and Blaming an Intellectual Tradition: Translations and Receptions of the Term ‘Neoliberalism’ in the Nordic Countries». Scandinavian Journal of History. 4 (på engelsk). 50: 430–457. ISSN 0346-8755. doi:10.1080/03468755.2025.2500952. Besøkt 29. september 2026.
- ↑ Kemppainen, Teemu (august 2012). «Well-being in socio-political context: European welfare regimes in comparison» (PDF) (på engelsk). Helsingfors: Kela, Research Department. Besøkt 29. september 2026.
- 1 2 «DLT: Social Liberalism». Liberal Democrat Voice (på engelsk). 10. juni 2009. Besøkt 29. september 2026.
- ↑ «A New Platform for the Free Democrats (FDP) (October 25–27, 1971)». German History in Documents and Images (på engelsk). Besøkt 29. september 2026.
- ↑ Ostrowski, Marius S. (2. januar 2023). «The ideological morphology of left–centre–right». Journal of Political Ideologies. 1 (på engelsk). Routledge. 28: 1–15. ISSN 1356-9317. doi:10.1080/13569317.2022.2163770. Besøkt 29. september 2026.
- ↑ Hveem, Helge (5. oktober 2020). «Liberalisme-debatten: Sterkt behov for å rydde i begrepsbruk». Aftenposten (på norsk). Besøkt 7. november 2025.
- 1 2 «Hva er sosialliberalisme?». Venstre (på norsk). Giske Venstre. 1. februar 2009. Besøkt 7. november 2025.
- ↑ «“Dare more democracy” – Domestic and social policy 1969–1974». Willy Brandt Biografie (på engelsk). Besøkt 29. september 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Social liberalism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
