Det er ingen statsreligion i Malawi; religionsfrihet er nedfelt i grunnloven. Staten er konfesjonsfri selv om kristne høytider som jul og påske er nasjonale helligdager. Nær 80 prosent av befolkningen bekjenner seg til kristen tro. Om lag 36 prosent er katolikker og 18 prosent presbyterianere, som er den største protestantiske menigheten. De øvrige kristne tilhører andre kirkesamfunn, som anglikanere, baptister, lutheranere, samt mange ulike menigheter av pinsevenner og tradisjonelle religioner. Omkring 12 prosent er muslimer, hovedsakelig sunni. Grunnloven forbyr diskriminering basert på religiøs tilhørighet. Moralsk og religiøs toleranse fremmes i skolen, selv om noen skoler har bibelkunnskap på læreplanen.
Religiøse organisasjoner gjør seg jevnlig gjeldende på landets politiske arena gjennom såkalte hyrdebrev, som uttrykker synsmåter i saker som er viktige for de religiøse gruppene, blant annet fattigdom og diskriminering av minoriteter.
Det er en utbredt oppfatning at hyrdebrevet fra Public Affairs Committee (PAC), en paraplyorganisasjon som innbefatter nesten alle de kristne og muslimske gruppene i landet, hadde en avgjørende betydning i overgangen til demokrati i 1993–1994, da det ble holdt folkeavstemning om styreform. Hyrdebrevet hevdet at det var på høy tid å oppheve det diktatoriske styret til den selverklærte «livstidspresidenten» Kamuzu Banda. Malawiske velgere legger stor vekt på hva deres religiøse ledere mener, ofte i strid med regjeringens syn, og de stemte overveldende for et demokratisk system i folkeavstemningen.
PAC søker og får ofte audiens hos presidenten, som også søker råd fra de religiøse gruppene som nyter respekt blant velgerne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.