Rasht

Rasht er den tettest befolkede byen i Iran målt i antall innbyggere per kvadratkilometer. Byen ligger omtrent på havnivå.

Klimaet i Rasht er temperert og semi-middelhavsklima med varme og fuktige somre, og kalde og fuktige vintre. Rasht rangerer også først når det gjelder nedbør blant storbyer i Iran og er kjent som «regnbyen» i landet. Gjennomsnittlig nedbør per år er 135 dager, og den gjennomsnittlige årlige nedbøren i denne byen er 1339 mm.

Fra gammel tid har fire brede gater blitt strukket ut fra sentrum og på begge sider av kommunebygningen i fire retninger. Gradvis flyttet markedene seg til kantene av gatene, og boligbygg ble tett plassert i gamle nabolag. Kommunens klokketårn, som regnes som symbolet på Rasht, ble ødelagt under det ødeleggende jordskjelvet i Gilan i 1990, men ble senere gjenoppbygd som før.

Folket i Rasht er gilak, og forskjellige dialekter av gilaki-språket er vanlige i byen. Religiøse minoriteter, inkludert armenere, har bodd i Rasht siden 1600-tallet.

Til tross for at noen store industrifabrikker har blitt stengt i Rasht de siste årene, er byen fortsatt knutepunktet for tekstilproduksjon i Iran. Disse industriene inkluderer veving, farging og trykkerier, produksjon av klær, og folkedrakter. Håndverk utgjør også en viktig del av byens næringsliv, slik at Rasht-broderi og Rasht-hekling er av de mest solgte produktene i Gilan.

Rasht regnes som et av landets viktigste sentre for landbruk. Byen er kjent for produksjon av ris, te og sitrusfrukter, og det er også mye fiske og fjørfeoppdrett her. Disse varene, sammen med tradisjonelt håndverk, selges i Rasht-basaren, som er landets største friluftsmarked.

Byen er også en stor produsent av stål og tre, samt produksjon av kreftbekjempende nanomedisiner.

Det tempererte klimaet og den vakre naturen gjør området til et populært reisemål med mange turistattraksjoner. Rundt 2 millioner turister besøker denne byen årlig, og den lokale maten i regionen spiller også en betydelig rolle i å tiltrekke seg turister. Det store mangfoldet og den rike matkulturen i denne byen har fått UNESCO til å registrere Rasht som en av verdens kreative matbyer, slik som Bergen i Norge.

På grunn av sesongvariasjonene i sysselsettingen innen turisme og landbruk, har Rasht den nest høyeste arbeidsledigheten i landet. Dette har ført til migrasjon og en enestående utvidelse av gatehandel.

Rasht er en by med en eldgammel historie, og ble mest sannsynlig grunnlagt i Sassanid-perioden. Noen beretninger antyder at området en gang lå under vann i Kaspihavet, og til slutt ble omgjort til land gjennom sedimentasjon og fordampning. Den første historiske omtalen av navnet Rasht dateres tilbake til 680 evt., da området ble nedtegnet i historiske tekster etter spredningen av islam i Iran.

I løpet av safavidetiden ble Rasht valgt som hovedstad i Gilan i 1557. Dette valget styrket byens politiske og økonomiske posisjon, noe som gjorde den til en av de viktigste byene nord i landet. Rashts strategiske beliggenhet har imidlertid alltid utsatt den for konflikt. I 1660 invaderte tsaristiske styrker under kommando av Peter den store regionen og okkuperte Rasht frem til 1725.

Gjennom historien har Rasht vært åsted for mange borgerkriger mellom lokale emirer, konflikter med sentralregjeringen og motstand mot utenlandske styrker. Det uavhengighetssøkende folket i Gilan, som ofte motsatte seg sentralregjeringenes dominans, har gjort regionen til et konstant fokus for politisk utvikling. I mange tilfeller var sentralregjeringen enten ute av stand til å konfrontere inntrengerne, eller, på grunn av tidligere spenninger med folket i Gilan, uvillig til å forsvare dem. Denne kontinuerlige syklusen av borgerkrig, konflikt med sentralregjeringen og utenlandsk invasjon har formet Rashts historiske identitet. En by som ikke bare har vært Gilans kulturelle og økonomiske sentrum, men også et symbol på motstand, dynamikk og kompleksiteten i Irans samtidshistorie.

• Iran
• Irans geografi
• Irans samtidshistorie