Uruk var en oldtidsby ved Eufrats nedre løp i Mesopotamia, rundt 35 kilometer øst for den nåværende byen Samawa i det sørlige Irak.
Uruk hadde stor religiøs og politisk betydning fra før-sumerisk til hellenistisk tid. Den omtales i mange tekster fra Mesopotamia og er også omtalt i første Mosebok 10,10, der den kalles Erek.
Fra 2016 står Uruk på UNESCOs verdensarvliste.
Uruk er navnet på en oldtidsby, men brukes også som betegnelse på en historisk periode. Denne perioden etterfulgte de prehistoriske periodene kalt Halaf (cirka 5500–5000 fvt.) og Ubaid (cirka 5000–4000 fvt.). Dette var kulturer spesifikke for Sør-Mesopotamia. De første byene, som Eridu, oppsto i denne perioden.
Uruk-perioden startet rundt år 4000 fvt. og varte i nesten tusen år. Arkeologiske funn viser at det langsomt vokste frem en ny kultur i det sørlige Mesopotamia på denne tiden. Fra rundt 3800 fvt. ble de nye kulturelle særtrekkene tydeligere. Det hersker ingen faglig enighet om hvem disse tidlige sumererne var.
De første kjente redskapene av metall stammer fra denne tiden, og det er også funnet rester etter store byggverk. De første zigguratene, en form for tempelbygning, ble bygget på denne tiden.
Mange byer i Sør-Mesopotamia (Sumer) ble grunnlagt i denne perioden, men lite er kjent om byenes størrelse og kultur i den tidligste tiden. De omtales i mytene, og arkeologer har funnet restene etter flere. Forskere mener at sylinderseglet, som ble en viktig del av Mesopotamias kultur, ble oppfunnet i Uruk allerede rundt år 3600 fvt.
Byen (bystaten) Uruk hadde flere ganger hegemoni over mange av byene i Mesopotamia og var et sentrum for dyrkelsen av himmelguden An(u) og den mektige gudinnen Inanna. Myten om Inanna og visdommens gud, Enki, forteller om hvordan Inanna gjennom klokskap og list fikk både makt og kunnskap om alle sider av et samfunn, noe som førte til byen Uruks makt og velstand.
Byen Uruk mistet mye av sin makt mellom 2900 og 2340 fvt., da det oppsto flere sumeriske bystater, men arkeologer har ikke funnet store brudd i kulturen. Dette er den første perioden der det finnes mer eller mindre nøyaktige dateringer og kongenavn. Heltekongen Gilgamesh kan ha vært konge her i begynnelsen av tidlig dynastisk tid (rundt 3000 fvt.).
I årene 2390–2210 fvt. var hele Sør-Mesopotamia en del av det akkadiske riket. Deretter grunnla den lokale kongen av den gamle sumeriske byen Ur et dynasti som hersket over et nysumerisk rike (Ur III) som varte i nesten to hundre år. Ur og Uruk hadde tette bånd i denne tiden. Ikke minst var Inanna-tempelet i Uruk fremdeles et viktig hellig sted.
Rundt 1750 fvt. invaderte elamittene området, og byen Uruk falt. Byen ble imidlertid ikke forlatt. I sen tid (300-tallet fvt.) var byen et sentrum for handel og lærdom, ikke minst astronomi.
Betydelige ruiner av Uruk ligger nå inne i ørkenen og har fra rundt 1850 vært undersøkt av flere arkeologiske ekspedisjoner helt frem til 1990-årene. Siden bygningene ble bygget av soltørket murstein, er de store byggverkene dårlig bevart, og mange ligger begravet i sanden. Irakiske myndigheter forsøker å holde plyndrere unna området og håper det igjen vil være mulig å foreta utgravninger der.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.