Hopp til innhald

Rahat

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Rahat
רַהַט, رهط
by
Våpenskjold
Namneopphav: Ro
Land  Israel
Distrikt Det sørlege distriktet
Koordinatar 31°23′33″N 34°45′16″E / 31.39250°N 34.75444°E / 31.39250; 34.75444
Areal 19,586 km²
Folketal 53 095 (2010)[1]
Folketettleik 2 711 / km²
Grunnlagd 1972
 •  Bystatus 1994
Borgarmeister Fayez Abu Sahiban[2]
Kart
Rahat
31°23′33″N 34°45′16″E / 31.3925°N 34.754444444444°E / 31.3925; 34.754444444444
Kart som viser Rahat.
Kart som viser Rahat.
Kart som viser Rahat.
Wikimedia Commons: Rahat

Rahat (arabisk رهط, hebraisk skrift רַהַט) er ein hovudsakleg beduinsk by i Det sørlege distriktet i Israel. I følgje Israelsk statistisk sentralbyrå (CBS) hadde han i desember 2011 eit folketal på 54 882[1][3] Han er dermed den største beduin-busetnaden i verda, og den einaste i Israel som har bystatus.

Dromedar ved Rahat.

Han er ein av sju beduin-busetnader i Negevørkenen med godkjende planar og utvikla infrastruktur, i lag med Hura, Tel as-Sabi (Tel Sheva), Ar'arat an-Naqab (Ar'ara BaNegev), Lakiya, Kuseife (Kseife) og Shaqib al-Salam (Segev Shalom).[4]

Byen har i alt 33 bydelar. Alle utan om ein bydel består av heilt fråskilde beduin-klanar. Mellom kvar bydel er det ein wadi. Byen har òg ein marknad, offentlege og kommersielle tenester, parkar og offentlege område og fleire moskéar.[5][6]

Arkeologisk stad i Rahat, 1600 år gammalt.
Nabolag og hovudmoskeen i Rahat.

Regionen kring byen er formelt eigd av Al-Tayaha-stamma (Al-Hezeel-klanen) og fram til 1972 vart byen kalla Al-Hezeel (arabisk الهزيل) før han endra namn.

I 1972 vart Rahat rekna som ein ny busetnad for beduinar som budde i området utan permanent bustad. Fram til 1980 var Rahat ein del av Bnei Shimon regionale kommune og frå då og fram til 1994 var han ein lokal kommune. I 1994 vart han den første beduinbyen i Israel som fekk bystatus.

  1. 1 2 Population by settlement. Statistisk sentralbyrå (hebraisk)
  2. ↑ PM Netanyahu meets with Negev beduin mayors MFA, November 3, 2011
  3. ↑ Rahat, city profile (hebraisk)
  4. ↑ Staten Israel. Ministry of Justice, Ministry of Foreign Affairs. List of Issues to be taken up in Connection with the Consideration of Israel's Fourth and Fifth Periodic Reports of Israel (CEDAW/C/ISR/4 and CEDAW/C/ISR/5)
  5. ↑ The beduin of the Negev (PDF), arkivert frå originalen (PDF) 15. juli 2015, henta 7. september 2015 {{citation}}: Invalid |url-status=yes (hjelp)
  6. ↑ A beduin welcome

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Reiseguide for Rahat frå Wikivoyage