Hopp til innhold

Egon Bahr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Egon Bahr
Egon Bahr i 2005.
FÞdt18. mars 1922[1][2][3][4]Rediger pÄ Wikidata
Treffurt[5]
DÞd19. aug. 2015[6][3][7]Rediger pÄ Wikidata (93 Är)
Berlin[8]
BeskjeftigelseJournalist, politiker, skribent, industrifunksjonÊr, TV-programleder, designer, sosialdemokrat Rediger pÄ Wikidata
Partner(e)Karena Niehoff
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (1956–)
NasjonalitetTyskland[9]
GravlagtGravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Medlem av
  • Palme-kommisjonen (1980–)
  • PEN Tyskland (1974–)
Utmerkelser
12 oppfĂžringer
Æresborger av Berlin (2002–)[10]
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2010)
Stor érestegn i sþlv av Ærestegnet for fortjenester
KommandĂžr med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden
KommandĂžrkors av Republikken Polens fortjenstorden
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbÄnd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Steiger Award
Theodor Heuss-prisen (1976)[11]
Heinrich-Albertz-Friedenspreis der Deutschen Arbeiterwohlfahrt (2013)
Dr.-Friedrich-Joseph-Haass-Preis (2015)
Marion Dönhoff Award
Tysklands minister for sĂŠrlige oppgaver og sjef for Forbundskanslerens kontor
1972–1974
ForgjengerHorst Ehmke
EtterfĂžlgerWerner Maihofer
Minister for Ăžkonomisk samarbeid
1974–1976
ForgjengerErhard Eppler
EtterfĂžlgerMarie Schlei

Egon Karl-Heinz Bahr (1922–2015) var en tysk journalist og politiker (SPD). Sammen med Willy Brandt utformet Bahr Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tysklands) forsoningspolitikk mot Øst-Europa, den sĂ„kalte Ostpolitik. Bahr var opphavsmannen til formelen forvandling gjennom tilnĂŠrming, som beskrivelse for en metode for normalisering av det davĂŠrende forholdet mellom Øst- og Vest-Tyskland.

Egon Bahr ville studere musikk i 1940, men ble nektet en studieplass pĂ„ grunnlag av at han hadde en jĂždisk mormor. I stedet for musikk studerte Bahr til Industriekaufmann, og i perioden 1944–1945 arbeidet han ved Rheinmetall-Borsig fĂžr han deretter begynte Ă„ arbeide som journalist i Berlin hos blant andre Berliner Zeitung. I perioden 1948 til 1950 arbeidet han som korrespondent for Tagesspiegel i Hamburg og Bonn.

I 1956 ble Bahr medlem av SPD. I 1960 ble han ansatt ved Berlins offisielle informasjonsavdeling, under den davÊrende borgermester Willy Brandt. Brandt og Bahr ble siden politikerduoen som skapte det politiske begrepet Ostpolitik, hvor Vest-Tyskland nÊrmet seg Østblokken med DDR fra 1970-tallet og fremover. Bahr fulgte med Brandt da sistnevnte bestemte seg for Ä satse pÄ en rikspolitisk karriere fra 1966. Etter dette arbeidet han ved det vesttyske utenriksdepartementet.

I 1969 ble SPD nytt regjeringsparti etter den store koalisjonen, og Bahr kunne da sammen med Brandt virkeliggjÞre Ostpolitik. I 1970 ble det innledet forhandlinger med Sovjetunionen og DDR med Bahr som vesttysk representant. Bahr gjorde fremgang i denne rollen med Moskvaavtalen i 1970, Transitavtalen med DDR i 1971 og grunnlagsavtalen mellom Vest-Tyskland og DDR i 1972. Bahr ble i ettertid omtalt som «..ekstremt dyktig og sikker» av Henry Kissinger ved avtalen i 1971.[12] Fra et utgangspunkt hvor Vest-Tyskland og DDR stod langt fra hverandre ved det fÞrste mÞtet i 1970, tok det bare to Är fÞr Bahr og Michael Kohl fra DDR skrev under pÄ grunnlagsavtalen.

I 1973 ble Bahr tildelt Bundesverdienstkreuz for sin og Brandts Ostpolitik, som hadde ledet til avspenning mellom vest og Þst samtidig med at det hadde skjedd en tilnÊrming til DDR. I perioden mellom 1972 til 1974 var han minister for sÊrlige oppgaver. Bahr var en av Willy Brandts nÊrmeste rÄdgivere, og stod ham nÊrmest nÄr det kom til spÞrsmÄl vedrÞrende Þstpolitikken. Da Brandt mÄtte gÄ av som kansler pÄ grunn av Guillaume-skandalen var det ventet at ogsÄ Bahr ble tvunget til Ä gÄ av, men Brandts etterfÞlger Helmut Schmidt utnevnte ham i stedet til minister for Þkonomisk samarbeid. FÞrst etter valget i 1976 forlot han regjeringen.

I 2002 ble Bahr valgt til Êresborger av Berlin. I mars samme Är ble han ogsÄ utnevnt til kommandÞr med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopédia Britannica Online, oppfþrt som Egon Karl Heinz Bahr, Encyclopédia Britannica Online-ID biography/Egon-Karl-Heinz-Bahr, besþkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Egon_Bahr, besþkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010340, besĂžkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10404[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besþkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ «Egon Bahr stirbt im Alter von 93 Jahren», publisert i Stern, utgitt 20. august 2015, besĂžkt 20. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000080, besþkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118651935, besþkt 7. november 2026[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 286, besþkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ berlingeschichte.de[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ www.theodor-heuss-stiftung.de, besþkt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Henry Kissinger – Diplomacy; Detente and Its Discontents, s. 736
  13. ↑ Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv., Oslo: Kommuneforlaget, s. 631.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]