Monolitten
| «Monolitten» | |||
|---|---|---|---|
 «Monolitten» pÄ MonolittplatÄet er omgitt av en sirkeltrapp med 36 figurgrupper av granitt anbrakt som rader oppover trappa Foto: 2012 | |||
| Basisdata | |||
| Kunstner | Gustav Vigeland | ||
| Ă r | Modellert 1924â1925, hugd ut av Ă©n granittblokk 1929â1943, avduket 1944 | ||
| Type | Monumental skulptur bestÄende av en sÞyle av iddefjordsgranitt med 121 figurer | ||
| Eier | Oslo kommune | ||
| Fysiske mÄl | |||
| HĂžyde | 17 meter | ||
| Geografisk plassering | |||
| Land | Norge | ||
| By: | Oslo | ||
| Museum | Vigelandsanlegget i Frognerparken | ||
 Monolitten 59°55âČ40âłN 10°41âČ56âłĂ | |||
 | |||
«Monolitten» er en 17 meter hÞy steinsÞyle hugget ut av en steinbauta som inngÄr i Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo. Den er plassert pÄ «MonolittplatÄet» pÄ hÞyden TÞrtberg, en tidligere husmannsplass under Frogner HovedgÄrd. Steinblokken ble tatt ut av ingeniÞr Anders Beer ved steinbruddet ved Hov ved Iddefjorden i 1922, og siden fraktet til Oslo pÄ en lekter. Den ble ferdigstilt av Gustav Vigelands steinhuggerassistenter, svensken Nils Jönsson, dansken Karl KjÊr, og nordmannen Ivar Broe i 1943.[1] SÞylen, som bestÄr av 121 figurer, stÄr pÄ Vigelandsanleggets og Frognerparkens hÞyeste punkt og er 17 meter hÞy. Den monumentale skulpturen er omgitt av en sirkeltrapp med 36 figurgrupper av granitt anbrakt som rader oppover trappen.[2] MonolittplatÄet omkranses av en lav balustrade av granitt med Ätte dobbeltporter av smijern. Navnet antyder at skulpturen er hugget av en eneste granittblokk (gresk mono, 'én' og lithos, 'stein'). Vigelands solur stÄr mellom Monolitten og Livshjulet.
Historikk
[rediger | rediger kilde].jpg)
Stedet
[rediger | rediger kilde]Skulpturen er plassert pÄ «MonolittplatÄet» som ligger pÄ hÞyden TÞrtberg i Frognerparken. TÞrtberg var opprinnelig husmannsplass under Frogner HovedgÄrd, og Vigelandsanlegget ble bÄde i Vigelands levetid og senere kalt TÞrtberg-anlegget fordi skulpturanlegget de fÞrste Ärene var konsentrert om TÞrtberg-hÞyden. Etter Vigelands dÞd ble anlegget kalt Vigelandsanlegget.
Skulpturen
[rediger | rediger kilde]De fÞrste skissene skal skrive seg fra 1919, men steinblokken kom ikke til stedet fÞr i starten av 1927 og ble ikke reist til stÄende stilling fÞr 1928. Monolitt-granittblokken var opprinnelig pÄ 280 tonn og ble tatt ut av fjell ved Iddefjorden ved Halden i 1922.[2] I 1928 ble den reist i Frognerparken av ingeniÞrfirmaet Eeg-Henriksen etter en komplisert transport til Oslo.[2] Et treskur ble satt opp rundt steinblokken, og steinhuggerne arbeidet der fra 1929 til 1943.[2] Monolitten ble avduket i 1944.[2]
Symbolikken i skulpturen er flertydig. IfÞlge Store norske leksikon er den tolket som "streben etter Ändens lys og hÞyere erkjennelse, sÄ vel som gjenoppstandelse eller kampen om tilvÊrelsen."[2]
Det var tre svÊrt erfarne steinhuggere som utfÞrte arbeidet med Ä overfÞre Vigelands modeller for statuen til steinblokken. Lederen for gruppen var Nils Jönsson, opprinnelig fra Höör i SkÄne, Karl KjÊr fra Mors i Danmark, og Ivar Broe fra Iddefjorden ved Halden. De tre brukte totalt 14 Är pÄ Ä forme steinblokken etter Vigelands modeller. Under arbeidet var de utsatt for steinstÞv, og stÞvet kan ha fÞrt til at to av de tre dÞde relativt tidlig.[3]
MonolittplatÄet
[rediger | rediger kilde]
«Monolitten»
[rediger | rediger kilde].jpg)
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- â Haugen, Maren Kvammen (3. juli 2022). «Dei skjulte steinhoggarane». NRK.no. BesĂžkt 3. juli 2022.
- 1 2 3 4 5 6 Om «Monolitten» i Store norske leksikon (fri gjenbruk)
- â Maren Kvamme Hagen (3. juli 2022). «Dei skjulte steinhoggarane». NRK. BesĂžkt 3. juli 2022. «Men det er ikkje han som stĂ„r i 14 Ă„r og hĂžgg gull ut av grĂ„stein. Det er det tre steinhoggarar som gjer.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Monolith Plateau in Vigeland Sculpture Park â kategori av bilder, video eller lyd pĂ„ Commons
- Monolitten pÄ Vigelandsmuseet
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Overn, O. M. (1928). Boken om Frogner - Frogner kirke og strĂžket. Stranberg.
