Hopp til innhold

Tetrarki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlige uttrykk under Romerriket
Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–509 f.Kr.)
Romerske republikk
(509 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
EkstraordinĂŚre magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

Tetrarki (fra gresk: τετραρχία fire personers styre, av τετρα tetra; fire og αρχι arki; leder) er en betegnelse på et regjeringsstyre hvor fire regenter styrer samtidig. Den mest kjente bruken av ordet er det romerske tetrarkiet innført av keiser Diokletian.

Ordningen gikk ut pü at to keisere (Augusti) skulle vÌre de fremste mens de hadde hver sin utpekte "junior" (Caesari) som etterfølgere og underkeisere. Denne ordningen skulle sikre rikets samhold nür det var vanskelig for Ên keiser ü kontrollere hele riket.

Ordningen gikk noksü godt under Diokletian og Konstantin den store, men førte ellers bare til rivalisering mellom kandidatene og ble derfor ganske raskt oppgitt.

Betegnelsen tetrarki har ogsü blitt brukt i andre sammenhenger. For eksempel ble Palestina ogsü omtalt som et tetrarki etter at Herodes den store var død, og riket ble delt mellom flere av hans sønner. De ble omtalt som tetrarker.

Tetrark var ogsĂĽ betegnelsen pĂĽ en rekke i gresk og romersk hĂŚrvesen.

Autoritetsdata