New Mexico

New Mexico ligger i sin helhet høyere enn 860 meter over havet og har en svært variert topografi. Den vestlige tredjedelen hører med til Coloradoplatået med høyde 1500–2150 meter over havet. En rekke isolerte vulkankjegler og restfjell (buttes, mesaer) hever seg 300–900 meter over platået. I sørvest finnes kantstilte horster med daler og delvis avløpsløse bassenger imellom. Den midtre tredjedelen domineres av nord–sørgående utløpere av Rocky Mountains (Southern Rocky Mountains) med høyder på godt over 3000 meter over havet. Høyest er Wheeler Peak (4011 meter over havet) og Truchas Peak (3993 meter over havet), begge i nord. Østdelen hører til området Great Plains og er et flatt prærieland som er oppskåret av dalførene til Pecos River og Arkansas’ bielv Canadian River. Høyden avtar fra cirka 1500 meter i nord til 1000 meter i sør.

New Mexico har et nedbørfattig klima, og over halvparten av delstaten mottar mindre enn 500 millimeter nedbør i året, hovedsakelig som sommerregn (juni–august). Den naturlige vegetasjonen er gressteppe i øst, barskog i fjellene og for øvrig gress- og busksteppe. 26 prosent av arealet er skogkledd.

Før den europeiske koloniseringen på slutten av 1500-tallet var området som i dag utgjør New Mexico befolket av amerikanske urfolk. Pueblofolkene levde hovedsakelig som fastboende jordbrukere, mens navaho og apasje opprinnelig var nomadiske jegere og sankere. Etter hvert tok en del av urfolkene opp jordbruk og etter europeernes ankomst også sauehold og kvegdrift.

Fra 1600-tallet slo spanske kolonister seg ned i området. Etter at New Mexico ble en del av USA i 1848, økte innflyttingen fra andre deler av landet. Fra 1930-tallet har New Mexico i perioder hatt en av de sterkeste befolkningsvekstene blant USAs delstater.

New Mexico har i dag en av de største andelene innbyggere med latinamerikansk bakgrunn i USA. Mange har røtter i den tidlige spanske og meksikanske bosettingen i området. Fra 1970-årene har delstaten fått økt innvandring fra andre latinamerikanske land. Delstaten har også en av de største urbefolkningene i USA, og mange bor i reservater.

De fleste innbyggerne bor i byer og tettsteder. De største byene er Albuquerque, Las Cruces, Rio Rancho og hovedstaden Santa Fe. Rio Rancho er en del av storbyområdet rundt Albuquerque.

Olje- og gassutvinning, industri, handel og turisme er blant de viktigste næringene i New Mexico. Etter andre verdenskrig har offentlig virksomhet også fått stor betydning for økonomien, særlig gjennom militær- og forskningsanleggene i Los Alamos og Albuquerque. Anleggene har blant annet bidratt til utviklingen av forsvarsteknologi og testing og utprøving av atomvåpen.

Industrien omfatter blant annet produksjon av elektronikk, næringsmidler, maskiner og kjemikalier. New Mexico er en av USAs største produsenter av olje og naturgass. I tillegg utvinnes det mineraler som pottaske, kobber og gull.

Jordbruket er i stor grad avhengig av kunstig vanning og foregår særlig i elvedalene langs Rio Grande. Det dyrkes blant annet chili, korn, bomull og ulike typer frukt og grønnsaker. Husdyrhold av særlig storfe er en viktig del av landbruket. Turisme er en betydelig inntektskilde, særlig i fjellområdene, nasjonalparkene og i urfolksreservatene.

New Mexico har flere universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. De største er University of New Mexico i Albuquerque (grunnlagt i 1889) og New Mexico State University i Las Cruces (1888).

New Mexico har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger noe under det nasjonale gjennomsnittet.

New Mexico ble utforsket av spanierne i første halvdel av 1500-tallet. Den første koloniseringen fant sted i 1598, og byen Santa Fe ble grunnlagt i årene 1609–1610.

Det var lenge stridigheter mellom urbefolkningen og europeerne. Etter pueblo-opprøret i 1680 måtte spanierne en periode trekke seg helt ut av området. I perioden 1821–1848 sto det under meksikansk kontroll. I 1850 ble New Mexico organisert som amerikansk territorium (altså underlagt USA) sammen med Arizona og en del av Colorado. Apasjene i territoriet gjorde opprør i 1879 og 1885.

New Mexico ble opptatt som USAs 47. stat i 1912. Utenfor Los Alamos ble verdens første atombombe sprengt 16. juli 1945.

• USA
• USAs historie
• USAs geografi
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: New Mexico